Drikkevann

 

Kravene til drikkevannet er nedfelt i drikkevannsforskriften. Formålet med forskriften er å «sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og er helsemessig betryggende».

Les mer om drikkevann på Folkehelseinstituttets sider.

Godkjenning av drikkevannsanlegg

Drikkevannsanlegg som skal levere vann til flere enn 50 personer eller 20 husstander/hytter, til institusjoner, skoler/barnehager, hotell eller annen næringsmiddelvirksomhet, skal godkjennes av Mattilsynet etter drikkevannsforskriften § 8. Drikkevannsanlegg som skal forsyne mindre enn 20 husstander trenger ikke godkjennes av Mattilsynet. Drikkevannsforskriftens krav til sikker forsyning av nok vann med god kvalitet gjelder imidlertid også for slike små drikkevannsanlegg. Vannforsyningssystem som ikke er godkjenningspliktig, men som forsyner næringsmiddelvirksomhet, har etter Drikkevannsforskriftens § 10 a meldeplikt overfor Mattilsynet.

Privat drikkevann

Dersom drikkevannet kun skal forsyne én enkelt husholdning, er kvalitetskravene i drikkevannsforskriften veiledende. Det er viktig at de som har slike små anlegg selv tar ansvar for nødvendige sikringstiltak og at vannet er hygienisk betryggende og tilstrekkelig,   jf. plan- og bygningsloven og drikkevannsforskriften. For øvrig stilles ingen krav til etablering, drift eller vedlikehold. Det anbefales at det tas regelmessig vannprøver for å sjekke vannkvaliteten. Les mer om dette i brosjyren Drikkevann utgitt av Folkehelseinstituttet. Aktuelle laboratorier i Oppland og Hedmark som kan utføre vannkvalitetsanalyser er:

Mjøslab på Gjøvik: tlf: 61 13 62 20   http://www.mjoslab.no/

Valdreslab AS tlf 61 34 16 20    http:// www.valdreslab.no/

Lab Nett AS på Hamar: tlf. 40 00 70 01 http://www.labnett.com

Aktuelle lenker:

  • Veileder til drikkevannsforskriften fra Mattilsynet
  • Kortfattet beskrivelse av de ulike parameterne omtalt i drikkevannsforskriften

Private vannanlegg:

Sikring og vedlikehold

Private brønneiere kan i stor grad påvirke egen vannkvalitet. Noe av det viktigste du kan gjøre er å sørge for god sikring av vannkilden din. Dersom det ikke er gjort sikringstiltak ved etableringen, kan man også gjøre en del enkle tiltak i etterkant.

Viktige sikringspunkter for å unngå at overflatevann og at mus eller annet utøy kommer inn i kum/borehull: 

  • Etablere hellende terreng vekk fra vannkilden
  • Etablere avskjæringsgrøft
  • Heving av kum med en ekstra ring
  • Tett lokk
  • Tette skjøter og vegger i kum/rør
  • Tette rørgjennomføringer
  • Tette toppen på borehullet
  • Jevnlig tilsyn
  • Sjekke at eventuell inngjerding rundt brønn er hel
  • Hindre gjengroing på og rundt brønnen
  • Se etter at det ikke ligger dyr eller gjenstander nede i brønnen
  • Fjerne planterester og dyr fra siler
  • Rengjøre eller bytte filter om nødvendig
  • Ta jevnlige vannprøver
  • NB! Et slikt ettersyn bør minimum gjøres hver vår når snøen har gått, og hver høst før frosten kommer. De enkelte sikringspunktene kan variere, avhengig av plassering og utforming.

Sikring ved etablering

Brønner bør ikke plasseres i flomutsatte områder. Kontroller også at brønntopp/kum står godt over bakkenivå, ca. 40 cm, slik at det ikke er fare for at urent overflatevann kan renne rett ned i brønnen. Det bør også være drenering og fall bort fra brønnen, slik at det ikke kan samle seg vann rundt brønntopp/kum.

For borebrønner i fjell bør det være tette fôringsrør de øverste meterne, der det vanligvis er mest sprekkdannelse i berggrunnen.

Borebrønner må ha tett lokk over brønntoppen og kan også gjerne sikres med kumring med tett lokk. Gravde brønner bør sikres med tett kum med tett lokk, slik at ikke smådyr, rusk og rask kan komme ned i brønnen og medføre forurensning. Eventuelle lufterør bør ha svanehals, og sikres med finmasket netting.

Brønner kan også sikres ved å bygge et lite brønnhus rundt vannkilden, men husk da å sikre mot for eksempel mus og fugler. Inngjerding av brønnområdet kan være fornuftig, spesielt i områder med mye beitedyr.

Ved etablering av drikkevannskilde, vil det være fornuftig å plassere den i god avstand fra potensielle forurensningskilder. Generelt anbefales det at avstand fra brønn til slike aktiviteter bør være minimum 100 meter, men det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Eksempel på en godt sikret gravd brønn.

Prøvetaking:

Hvor ofte og når bør man ta vannprøver?

Det finnes ingen bestemte regler for dette. Teksten som følger er derfor kun veiledende. Det er du som eier som selv må bestemme hva som er riktig for deg.

Ved nyetablering av drikkevannskilder anbefales det å ta vannprøver i alle fire årstidene den første tiden, minimum ved første driftsår. Hvis kvaliteten er bra, kan prøvehyppigheten reduseres til 2 ganger i året, så lenge drikkevannskilden er i bruk. Dette bør gjøres om våren når snøen har smeltet og om høsten før frosten kommer.

En vannprøve er kun et øyeblikksbilde. En vannkilde kan fort bli påvirket av ytre forhold, som for eksempel en utett skjøt ved inn eller uttak, regnvann, kunstgjødsel, plantevernmidler, dyreekskrementer eller avløp.

En drikkevannskilde kan for eksempel bli tilført overflate – eller grunnvann i store nedbørsperioder, og på denne måten bli infisert med bakterier, virus eller parasitter fra et avløpsanlegg som ligger i området. Et annet eksempel er hvis det i forbindelse med lokk eller rørgjennomføring oppstår en utetthet. Her kan for eksempel ei mus finne vei inn i kummen og i verste fall spre sykdom. Hodet til ei mus er mindre enn ei klinkekule, og da skal det ikke store sprekken til for at den kommer seg gjennom. Det er derfor viktig med ettersyn og at det tas jevnlige prøver så lenge brønnen er i drift.

Du trenger ikke se, lukte eller smake at vannet er forurenset. Du trenger heller ikke bli syk av å drikke vannet selv, men du kan derimot bli bærer av en sykdomsfremkallende organisme og på denne måten smitte andre. Du som over en lenger tid drikker vann fra en forurenset vannkilde, kan opparbeide deg en slags immunitet ovenfor smittestoffet, men dersom du får gjester, vil disse kunne bli syke av å drikke vannet.

Ved å ta jevnlige prøver, kan du bli tryggere på at vannet ditt holder god nok kvalitet.

Hvordan man tar vannprøver?

Prøve tas normalt fra kran inne i huset. Dersom du har et behandlingsanlegg må prøven tas direkte fra vannkilden. Ta kontakt med et laboratorium for å få en flaske som er egnet for prøvetaking av vann og for utfyllende veiledning. Eksempel:

  • Benytt alltid prøveflaske fra godkjent laboratorium. Egne flasker som kokes anbefales ikke.
  • Skru av ev. filter på kranen
  • Brenn av tuppen på kranen. Bruk lighter eller gassbrenner
  • Skru på kaldt vann og la det renne i minst ett minutt
  • Skru korken av flaska. Vær nøye med at hendene ikke kommer i kontakt med innside av kork/flaske
  • Fyll flaska med kaldt vann og skru på korken
  • Flasken leveres snarest mulig til akkreditert laboratorium. Hva man analyserer på, vil variere med om det dreier seg om jevnlig tilsyn, mistanke om forurensning og hva slags berggrunn/løsmasser vannkilden er etablert i.
  • Det anbefales at alle vannprøver analyseres på de mest vanlige, sykdomsfremkallende mikroorganismer. For øvrig er det er lurt å spørre laboratoriet om råd. Det er også lurt å be laboratoriet om en vurdering av resultatene.

Hva analyserer man?

Hva man analyserer på, vil variere med om det dreier seg om jevnlig tilsyn, mistanke om forurensning og hva slags berggrunn/løsmasser vannkilden er etablert i.

Det anbefales at alle vannprøver analyseres på de mest vanlige, sykdomsfremkallende mikroorganismer. For øvrig er det er lurt å spørre laboratoriet om råd. Det er også lurt å be laboratoriet om en vurdering av resultatene.

Rengjøring:

Hvor ofte og hvordan bør man rengjøre brønner og sisterner?

Regelmessig tømming og rengjøring av brønner og sisterner er nødvendig for vann av god kvalitet. Mikrobiologisk vekst under lagring vil sammen med bunnfelling av slam, legge seg som et slimaktig belegg (biofilm) på innsiden av sisterneoverflaten. Rengjøring bør utføres én gang pr. år. Mattilsynet har liste over godkjente kjemiske produkter til behandling av drikkevann.

Brønner: Brønner rengjøres ved behov. Dersom brønnen har vært utsatt for forurensning, skal den alltid rengjøres! Ved rengjøring, må brønnen tømmes helt for vann ved hjelp av pumpe eller slanger med hevertsystem. Brønnen kan enten skures ren med skurekost, eller ved hjelp av høytrykksspyler. Er det et lag med sand i bunnen, bør dette fjernes og byttes ut med nytt.  Vær forsiktig med bruk av kjemikalier i brønnen, da det kan ødelegge kvaliteten på vannet.
Sisterner: Tanker og sisterner bør rengjøres 1 gang i året. En stiv kost, vann og utblandet oppvaskmiddel kan benyttes, eller man kan bruke klorholdig vann. Skyll med rikelige mengder rent vann til slutt.

Hvor kan man få hjelp?

Private brønner er i stor grad overlatt til eier selv. Klare svar og tilgjengelig informasjon kan derfor oppleves som vanskelig å få tak i. Vi har noen tips til steder å henvende seg:

Byggforsk

Mattilsynet

NGU 

Dårlig vann til tross for god sikring?

Har du sikret brønnen etter beste evne, men fortsatt ikke lykkes i å få godt nok drikkevann? Under følger noen eksempler på punkter som kan være kilde til forurensning av drikkevann fra brønn, men som kanskje ikke er noe vi går rundt og tenker på. Kanskje noen av disse faktorene kan være kilden til dårlig drikkevann hos deg?

  • Avløpsanlegg
  • Utedo
  • Jordbruk/ beitedyr/ skogbruk
  • Lagring av olje/ kjemikalier
  • Industri/ fyllinger/ deponier
  • Bebyggelse
  • Ville dyr/ fugler
  • Veitrafikk/ veisalting

Kort om ulike vannkilder

Gravd brønn: Der grunnvannsstanden er relativt nær overflaten og det ikke er noe alternativ å bore en brønn, kan det være aktuelt å benytte en gravd brønn der vannet samles i en kum. For å bedre vanngjennomstrømningen i løsmassene kan det være aktuelt å bytte ut eksisterende løsmasser rundt kummen med grusholdig sand. Nederst benyttes pukk. Vanntilførselen (kapasiteten) kan også økes ved å benytte liggende (horisontale) brønner som er forbundet med kummen.

Kilder/oppkommer: Der terrengoverflaten skjærer grunnvannsspeilet vil grunnvannet komme frem i dagen og vi får en kilde (oppkomme). Dersom en ønsker å bruke en kilde til vannforsyning, bør ytelsen (vannmengden) måles gjennom minst ett år og helst et år med lite nedbør. Kildevannet kan samles opp i en kum som plasseres der vannet kommer opp av bakken, for å hindre at det blir forurenset.

Overflatevann: Overflatevann er regn- og smeltevann som samler seg på bakkenivå i bekk, elv, innsjø, hav etc. Vannkvaliteten vil påvirkes av jord, berggrunn, atmosfæriske forurensninger (f.eks. sur nedbør, radioaktivt nedfall, forbrenningsprodukter etc.) og menneskelig aktivitet i nedbørfeltet.

Overflatevann er som regel mer utsatt for forurensning enn grunnvann, og alt overflatevann som skal benyttes til drikkevann bør gjennomgå et minimum av vannbehandling for blant annet å hindre sykdomsfremkallende mikroorganismer. Eksempler på vannbehandling er kloring og ultraviolett stråling.

Sisterner: Sisterne er en beholder som kan samle og lagre vann. Sisterner blir ofte bygget for å samle inn og lagre regnvann, men i Mjøsområdet benyttes de mest som oppbevaring for tilkjørt vann. Vann som samles fra takoverflater eller lignende frarådes å benyttes som drikkevann.

Vannbehovet i norske husholdninger varierer fra 80-250 liter pr. døgn. Det betyr store mengder tilkjørt vann. Det anbefales at det installeres vannbesparende installasjoner.

Drikkevann lagres ofte lenge i drikkevannstanker. Det er vanlig at man får mikrobiologisk virksomhet under slik lagring. Sammen med bunnfelling av slam vil dette legge seg som et slimaktig belegg innvendig i sisternen. Dette skjer uansett hvor rent det er, og man kan risikere at man får oppvekst av uønskede organismer selv om vannet var rent da det ble tappet på tanken. Uansett hvor godt man driver et anlegg, vil det dannes belegg i tanker og ledningsnett over tid. I slikt belegg kan enkelte sykdomsfremkallende mikrober trives, og det samme gjelder mikrober som skaper problemer med lukt og smak. For å holde disse i sjakk, må tankene rengjøres regelmessig og ledningsnettet spyles før man klorerer hele systemet.

Tanker og sisterner bør rengjøres 1 gang i året. En stiv kost, vann og utblandet oppvaskmiddel kan benyttes, eller man bruke klorholdig vann. Skyll med rikelige mengder rent vann til slutt. (Se Vannforsyningens ABC og byggforsk detaljblad 515.161 for mer detaljer rundt dette).

Krav til sisterner:

  • Utformet slik at de er enkle å plassere
  • de må ha en luke som gjør det mulig å rengjøre den innvendige overflaten
  • Tanken må være tett
  • Innvendig overflate må ikke avgi stoffer som gjør vannet uegnet som drikkevann
  • Det anbefales 2 atskilte tanker for å kunne gjøre rent og evt. vedlikeholde, uten samtidig å tappe ut alt vannet.

Kilder:

Drikkevann – Hamar kommune

Folkehelseinstituttet

Sist oppdatert: 02.08.2016