Støy

Støy defineres ofte som uønsket lyd. Hva som oppfattes som uønsket lyd, varierer fra person til person. Om lag en million nordmenn er plaget av støy i eller utenfor egen bolig.

De viktigste kildene til støy er samferdsel, tekniske installasjoner, industri, naboaktiviteter, bygge- og anleggsvirksomhet. Støy fra biler, busser, tog og fly er blitt redusert, men det har godt og vel blitt oppveid av en trafikkøkning.

Støysaker er ofte sammensatte og kan være vanskelige å løse, blant annet fordi støy er hjemlet i ulike regelverk som forvaltes av ulike etater, både statlige og kommunale.

Hvem man skal henvende seg til varierer med typen støy det er snakk om. Er det f.eks. naboen din som bråker, bør du først ta kontakt med vedkommende, eventuelt også borettslaget/sameiet hvis det er aktuelt. Hvis det er næringsdrivende som bråker, kan du også først forsøke å ta kontakt med dem. Det er nemlig overraskende mange som lytter til vanlig fornuft. Vi anbefaler også at du får med flest mulig støyplagede ved enhver klage, henvendelse eller forespørsel.

Støy og helse

Vårt moderne liv byr på lyder fra en rekke støykilder som over tid kan påvirke helsa. Støy kan virke negativt på helsen, skaper mistrivsel, fører til atferdsendringer, forstyrrer tale og bidra til stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet ovenfor støy, og folk reagerer derfor svært ulikt på støy. Når vi søker til natur og friluftsliv, er det blant annet for å oppleve stillhet og støyfrie miljøer.

Vår rolle

  • Avgi uttalelser til areal- og reguleringsplaner der det kan bli konflikt mellom støyende virksomheter og boliger

  • Behandle klagesaker der personer er utsatt for støyplage

Med myndighet i henhold til folkehelseloven kapittel 3 kan vi i samarbeid med kommuneoverlegen i hver enkelt kommune behandle klagesaker. Kommuneoverlegen er delegert myndighet og kan fatte vedtak om at forhold skal rettes (§ 14).

Støy reguleres også av andre myndigheter enn helsetjenesten, og i noen tilfeller er det utarbeidet spesifikke retningslinjer som setter klare grenser. Et eksempel på det er vegtrafikkstøy.

Klage på støy

Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS har et generelt ansvar for å vurdere situasjoner med potensielt helseskadelig støy etter folkehelseloven og etter forskrift om miljørettet helsevern. Det vil imidlertid i mange situasjoner være andre myndigheter som er den rette instansen å kontakte.

arbeidsplasser har virksomhetslederen ansvar for at ansatte gis tilstrekkelig beskyttelse mot hørselsskader, og at støygrensene satt av Arbeidstilsynet overholdes.

Politiet har ansvar for å opprettholde ro og orden. Ved henvendelser der det oppstår støy, for eksempel bråk og uro eller avspilling av høy musikk fra private fester, er politiet rette myndighet å kontakte. Politivedtektene  gir rammene for hvordan politiet håndterer akutte støysituasjoner. Politivedtektene finner du på www.lovdata.no. Søk på kommunenavnet + «politivedtekter».

Eksempler på forhold vi ikke behandler klager på:

  • Støy mellom leiligheter
  • Støy fra mennesker i offentlig rom, f.eks. lekeplasser etter kl. 23:00. Slike henvendelser må en rette til politiet.

Støymåling

Vi utfører ikke støymålinger, bortsett fra orienterende støymålinger til eget bruk. Dersom du trenger å få målt eller kartlagt støy må du kontakte et firma med kompetanse innen støy, akustikk og vibrasjon.

Hvordan klage på støy?

Vi anbefaler at du først forsøker å ta opp saken med de som forårsaker støyen på en hyggelig måte, og hører om vedkommende har forslag til løsning. Dersom dette ikke fører frem, kan en klage på støy til Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS.

  • En klage skal sendes skriftlig (brev eller epost) og bør inneholde en beskrivelse av:
    • Støykilde
    • Tidspunkt for støyen og varighet
    • Hva støyen går ut over (privatperson, sykehus, skole etc.)
    • Hvordan klageren plages
  • Når vi mottar klagen vurderer vi først om saken faller inn under vårt ansvarsområde, og om vi har ressurser til å behandle den. Vi mottar mange klager, og sakene prioriteres etter alvorlighetsgrad. Det er ikke alltid vi kan ta saken.
  • Dersom vi behandler saken vil Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS vurdere om det er nødvendig å utføre en befaring og evt. avtale tid for dette. Dersom vi ut fra befaringen finner det nødvendig, vil det bli foretatt en orienterende støymåling for klageren. Det vil så bli vurdert om klagen er berettiget eller ikke. Blir klagen vurdert som berettiget vil vi arbeide for å få redusert støynivået til et helsemessig forsvarlig nivå.
  • Vi vil først ta kontakt med de som forårsaker støyen. De fleste saker løser seg med dialog, men vi kan stille krav til at støyforhold som medfører helseproblemer rettes opp i.

Vegstøy

Trafikk kan gi forstyrrende lydnivå, og mange boliger ligger slik at de berøres av trafikkstøy. Hvem som er ansvarlig myndighet avhenger av hva slags veg det er snakk om. Det er den ansvarlige myndighet som vurderer behovet for støyskjerming eller andre tiltak på bakgrunn av støyberegninger og støysonekart. Støyforhold er et viktig ledd i planlegging av nye vegprosjekter. Støyvurderingene håndteres etter retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016).

Hvor kan du henvende deg?

  • Spørsmål om kommunale veger stilles til kommunen.
  • Spørsmål om riks- og fylkesveger stilles til Statens vegvesen. Se Vegvesenet sine nettsider for nærmere opplysninger.

Varmepumper

Vi mottar en del henvendelser knyttet til støy fra varmepumper. Det er viktig at utedelen plasseres på en slik måte at naboer ikke blir forstyrret av støy. Det kan være lurt å ta en prat med naboen på forhånd. Det er også viktig at serviceintervaller blir fulgt.

Byggeforskriftene og Norsk Standardiseringsforbunds hefte om Lydforhold i- og klassifisering av ulike bygningstyper, NS 8175, setter blant annet krav til lydforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek.

Konserter og utearrangementer

Høy lyd kan være en del av positive kulturopplevelser og dermed fremme trivsel for mange mennesker. Samtidig kan den samme lyden medføre helseplager og søvnforstyrrelser for andre. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om musikkanlegg og helse for konsertarrangører og kommuner. Denne omtaler særlig situasjoner knyttet til bruk av musikkanlegg og utendørs arrangementer.

Nabokonflikter

Ofte oppstår situasjoner der enkelte føler seg forstyrret av aktiviteter hos naboen. De fleste slike situasjoner er av privatrettslig karakter og kan håndteres etter bestemmelsene i naboloven (grannelova). Tvister avgjøres av forliksrådet. Konfliktrådet kan bistå med mekling i nabokonflikter. Mange konflikter kan unngås ved å snakke med naboen og vise hensyn til hverandre. I helt spesielle situasjoner kan miljørettet helsevern behandle slike saker, for eksempel der det etableres en støyende virksomhet i nærheten av boliger.

§ 2 i grannelova (naboloven) fastslår at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Inn under ulempe går også at noe må regnes som farlig.

§ 3 i lov om helligdager og helligdagsfred sier at «På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm». 

Industri, bygg og anlegg

Støy fra industrianlegg vil bli behandlet etter forskrift om miljørettet helsevern, som sier at virksomheten skal planlegges og drives på en slik måte at støy og vibrasjoner ikke medfører helsemessig ulempe eller overskrider helsemessig forsvarlig nivå.

Støy i anleggsperioden vil man måtte regne med i en viss utstrekning. Retningslinjer for hvilke støygrenser som skal gjelde fremkommer av retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) med tilhørende veileder.  Kapittel 4 handler om retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Kontakt utbygger dersom du er forstyrret av byggevirksomheten. Om dere ikke kommer frem til en løsning, kan du kontakte Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS.

Regelverk

Her får du en oversikt over aktuelt regelverk relatert til støy. Her finner du svar på hvilke støygrenser som gjelder og hvem som har ansvaret for å følge opp at disse blir overholdt:

Forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern 

Veileder til T-1442/2016- Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128).

Veiviser til støyregelverket

  • Type saker: Her finner du informasjon om hvilke regelverk som gjelder i ulike typer saker om støyforurensning.
  • Støykilder: Denne siden gir en oversikt over ulike støykilder og hvilke regelverk som regulerer støyforurensning fra de forskjellige kildene.
  • Myndigheter: Her finner du informasjon om hvilke myndigheter som har ansvar på støyfeltet.
  • Regelverk: Det er en rekke lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer støy fra ulike kilder. Her finner du en samlet oversikt over de viktigste.

Faktaside: Støy og helse- Arbeidstilsynet

Miljø og helse- en forskningsbasert kunnskapsbase

Nattstøy og søvnforstyrrelser. Rapport, Folkehelseinstituttet 2013.

Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg. Helsedirektoratet, 2009

Musikkanlegg og helse- Veileder til arrangører og kommuner. Helsedirektoratet, 2011.

Norsk forening mot støy: www.stoyforeningen.no

 

Sist oppdatert: 04.07.2018